article banner
Statsbudsjettet 2018

Statsbudsjettet 2018

Lars Pløen Lars Pløen

Statsbudsjettet 2018: Nyheter på skatteområdet
I går, 12. oktober, la regjeringen frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2018. Regjeringen følger opp Skatteforliket, men mange varslede skatteendringer er utsatt til senere behandling. I grove trekk er det dermed ingen store overraskelser. Under følger noen av de viktigste endringene for skatt og merverdiavgift.


Skatt på alminnelig inntekt

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 til 23 prosent i 2018.

Skatt på eierinntekter – aksjeutbytte, aksjegevinst og utdeling/gevinst fra ANS/DA/KS

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33 slik at skattesatsen på eierinntekter blir 30,59 prosent.

 

Ny opsjonsbeskatning for små, nyetablerte selskap

For ansatte i små oppstartselskaper skal opsjonsfordel på inntil kr 30 000 først skattlegges som lønnsinntekt ved realisasjon av aksjen. Denne ordningen gjelder for følgende aksjeselskap:

•              Er 6 år eller yngre

•              Har 10 eller færre ansatte

•              Har driftsinntekter og balansesum på NOK 16 millioner eller mindre

•              Ansattes eierandel i selskapet er lavere enn 5 prosent

•              Offentlig eierandel i selskapet er lavere enn 24 prosent

Ordningen gjelder for ansatte som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.

 

Lettelser i formuesskatten

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt på 10 prosent på arbeidende kapital og tilsvarende reduksjon i tilordnet gjeld. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten til 20 prosent i 2018, i tråd med enigheten om skatteforliket.

Rabatten omfatter børsnoterte og ikke børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltakerfastsetting, samt driftsmidler. Rabatten omfatter bare slike eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte.

Næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskap skal fastsettes til full verdi i selskapenes formuesoppstilling for inntektsåret 2017. Dette vil som følge av verdsettelsesrabatten på 20% ikke få betydning for formuesskatten i inntektsåret 2017.

Særskilte rabatt for næringseiendom beregnes fortsatt for selskaper med deltakerfastsetting (ANS, DA, KS mv.) for 2017, mens den for 2018 bortfaller i slike selskaper. For eierne av disse selskapene er det ingen forskyvning i formuesfastsettelsen.

Lettelser i eiendomsskatten

Regjeringen foreslår flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet når det gjelder reglene for «verk og bruk» slik at produksjonsutstyr og installasjoner som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt.

Maksimal eiendomsskattesats i innføringsåret reduseres fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten heretter økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2. Det betyr at eiendomsskatten vil både være lavere det året den innføres, samt at den ikke vil kunne økes like fort som under dagens regler. Maksimal eiendomsskattesats skal fortsatt være 7 promille. Endringene er foreslått å få virkning fra og med skatteåret 2019.

Personbeskatning

·         Regjeringen foreslår å oppheve skatteklasse 2 for ektefeller som skattlegges under ett. 

·         Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,47 og 0,89prosentenheter.

·         Satsen i minstefradraget i lønn og trygd økes fra 44 til 45 prosent. Maksimalt minstefradrag i lønn/trygd økes til NOK 97 610.

·         Særskilt rabatt for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves.

 

Økning i merverdiavgiftssatsen

Regjeringen foreslår å øke dagens momssats på 10 prosent som gjelder for persontransport, hotellovernatting, kringkastingsavgift, adgang til museer, kino, fornøyelsesparker og større idrettsarrangementer til 12 prosent fra og med 1. januar 2018.

 

Mange forslag på vent

På bakgrunn av alle høringsinnspillene trenger Finansdepartementet mer tid på å vurdere Skattedirektoratets forslag til endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser.

Det samme gjelder Finansdepartementets forslag til utvidelse av rentebegrensningsreglene for selskap. Departementet tar sikte på at nye regler skal tre i kraft fra 2019 og ikke 2018 som forutsatt i høringen.

Også forslag til endringer i hjemmehørendebegrepet for selskaper, forslag til regler som skal motvirke tilpasninger til finansskatten ved fellesregistrering av konsernforetak og forslag om lovfesting av omgåelsesregelen, er utsatt.