Næringsbeskatning

Næringsbeskatning

Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert  fra 23 % til 22 %, både for selskap og personer.

Finansskatten foreslås opprettholdt på dagens nivå med 25 %.

Endringer i rentebegrensningsreglene

I 2014 ble det innført regler som begrenser fradraget for interne renter, det vil si renter på lån mellom nærstående parter. Disse reglene foreslås nå utvidet til også å omfatte renter på lån til eksterne långivere for selskaper som er i konsern. Bakgrunnen for forslaget er å forhindre overskuddsflytting fra Norge til andre land ved bruk av renter på gjeld. Det foreslås samtidig en todelt unntaksregel basert på selskapets regnskapsmessige egenkapitalandel sammenholdt med egenkapitalandelen i konsernet globalt. Unntaksreglene er konstruert slik at rene norske konsern alltid vil oppfylle vilkårene. For helnorske konsern vil det derfor ikke være aktuelt med begrensning av eksterne renter.

De foreslåtte reglene er kompliserte, og for å begrense de administrative kostnadene for skattyterne og skattemyndighetene foreslås det at rentebegrensningsreglene i konsern bare kommer til anvendelse dersom netto rentekostnader i inntektsåret overstiger et terskelbeløp på 25 mill kroner. Ved overskridelse av terskelbeløpet, vil netto rentekostnader som overstiger 25 % av skattemessig EBITDA avskjæres i inntektsåret, men de avskårede rentekostnadene kan fremføres til senere år. Hvis skattyter er i et konsern med flere skattepliktige enheter i Norge, gjelder terskelbeløpet samlet for netto rentekostnader i de norske enhetene i konsernet.

Gjeldende regel om begrensning av fradraget for renter som betales til en nærstående långiver, foreslås videreført for skattyter som ikke er i konsern. Videre foreslår departementet at regelen på visse vilkår skal gjelde for skattyter i konsern som betaler renter på gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet.

Hjemmehørendebegrepet for selskaper

For å avgjøre om et selskap skal anses som skattemessig hjemmehørende i Norge, legges det etter gjeldende regler hovedvekt på om selskapet ledes fra Norge, og det er først og fremst styrefunksjonene som er sentrale. Befinner ledelsen av selskapet på styrenivå seg i Norge, anses selskapet som skattemessig hjemmehørende her. 

Det foreslås nå endringer i regelverket som innebærer at selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse i Norge, skal anses hjemmehørende her. Selskaper stiftet i Norge vil etter dette alltid regnes som hjemmehørende her. Det samme gjelder selskaper stiftet i utlandet men hvor den reelle ledelsen er i Norge. Unntak gjelder dersom det følger noe annet av skatteavtaler Norge har inngått med andre land.

Det foreslås videre at det tas inn en nærmere veiledning i lovbestemmelsen av hvilke momenter som er relevante for å avgjøre om et selskap har reell ledelse i Norge. Ved vurderingen skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.