article banner
Nyheter

Myndighetenes økonomiske tiltak i forbindelse med coronakrisen

Vi får veldig mange henvendelser fra kunder i disse dager som er urolige på grunn av den svært usikre situasjonen vi nå er i på grunn av Coronakrisen. Krisen har allerede fått dramatiske konsekvenser for svært mange i næringslivet. Ingen vet hvor lenge dette vil vare og hvordan det vil utvikle seg den nærmeste fremtid. Heldigvis tar myndighetene dette på alvor og har fremmet forslag om tiltak på en rekke områder for å avhjelpe virksomheter som allerede har eller kommer til å få problemer som følge av krisen.

Her er en oversikt over de tiltakene som så langt er fremmet/foreslått på ulike områder, ordnet etter tema. Regjeringen er klar på at det kan komme ytterligere tiltak dersom utviklingen av situasjonen tilsier at dette er nødvendig, slik at her kan det skje endringer fortløpende. Vi anbefaler å følge med på nettsidene våre hvor vi legger ut oppdatert informasjon. 

Dersom du har spørsmål eller trenger bistand i forbindelse med situasjonen vi nå er i, så nøl ikke med å ta kontakt med oss.

 

TILTAK PÅ SKATTE- OG AVGIFTSOMRÅDET

Midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd (likviditetseffekt i 2021)

Regjeringen har foreslått å innføre en midlertidig adgang til å tilbakeføre underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd i 2018 og 2019. Ordningen innebærer at selskapene i forbindelse med skatteoppgjøret for 2020 får utbetalt et beløp tilsvarende skatteverdien av det underskuddet som føres mot tidligere års overskudd (med renter etter ordinære satser).

Forslaget går ut på at det beregnes et skattefradrag på 22 pst. (25 pst. for finansskattepliktige virksomheter) på grunnlag av årets underskudd, begrenset til positiv alminnelig inntekt for de to foregående årene. Tiltaket gir et kontanttilskudd til selskap tilsvarende skatteverdien av det tilbakeførte underskuddet. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil først bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjørene i 2021.

Forslaget omfatter bare aksjeselskap mv. som har gått fra overskudd i 2018 eller 2019, til underskudd i 2020. Avgrensingen sikrer at selskapene som nyter godt av tiltaket, også er egnet til å gå med overskudd. Således unngås det at bedrifter som ikke er egnet til å gå med overskudd, eller som i utgangspunktet ikke driver næring, nyter godt av tiltaket.

Regjeringen foreslår at det settes en beløpsgrense på 30 mill. kroner for hvor stort underskudd i 2020 som skal kunne tilbakeføres mot tidligere overskudd.

Det foreslås at ordningen bare skal gjelde etterskuddspliktige skattytere, det vil si aksjeselskap og andre selskap og innretninger som i det vesentlige får inntekten fastsatt som for aksjeselskap.  Enkeltpersonforetak vil etter dette falle utenfor ordningen.

Utsatt betaling av formuesskatt for bedriftseiere (likviditetseffekt i 2021)

Formuesskatten må betales av eiere selv om bedriften går med underskudd. Noen eiere benytter utbytte fra selskapet til å betale formuesskatten. Når selskapet går med underskudd, kan utbytte ikke utdeles av overskuddet. Regjeringen ønsker å avhjelpe likviditetsutfordringene i virksomhetene og foreslår at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne utsette betalingen av formuesskatt.

For å avhjelpe likviditetsutfordringene i virksomhetene foreslås det en midlertidig ordning om utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020 for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat i 2020. For selskap som utarbeider konsernregnskap, er vilkåret at konsernregnskapet har negativt resultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.

Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021. Videre vil skattyter som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kunne søke om fritak for betaling av forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue i 2020.

Utsatte betalingsfrister (likviditetseffekt nå)

Det er fremmet forslag om utsettelse av følgende innbetalinger:

  • Innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020 utsettes til 10. juni
  • Innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020 utsettes til 1. september. Utsettelsen omfatter også overskuddsdelen av finansskatten.
  • Innbetaling av første termin av forskuddsskatten for personlige næringsdrivende som forfaller 15. mars, får utsatt frist for innbetaling til 1. mai.
  • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august.

 

Reduksjon av lav momssats

  • Lav momssats på 12 prosent reduseres som en midlertidig ordning til 6 prosent med virkning fra og med 1. april til 31. oktober 2020.

Midlertidig opphevelse av flypassasjeravgiften

Finansdepartementet foreslår å oppheve flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020.

Avgiften oppheves både for flyginger som er foretatt tidligere i år og for flyginger som påbegynnes i tiden frem til og med 31. oktober 2020. Det er uten betydning for avgiftsplikten når flybilletten ble kjøpt. Det følger av forslaget at innbetalt avgift for flyginger tidligere i år skal tilbakebetales til flyselskapene.

Midlertidig fjerning av flyplassavgifter 

Flyselskapene betaler avgifter til Avinor AS for bruk av selskapets tjenester og infrastruktur hvor deler av disse går til finansiering av lufthavnene. Regjeringen har foreslått midlertidig fjerning av disse avgiftene.

100 MILLIARDER I NYE LÅNEGARANTIER

Statlig lånegaranti for nye banklån til små og mellomstore bedrifter

Det er foreslått å etablere en statlig lånegaranti spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter som får driftstap som følge av den ekstraordinære situasjonen knyttet til utbruddet av koronavirus, i første omgang med en garantiramme på 50 milliarder kroner som vil utvides ved behov. Tiltaket er ment å medføre at bedrifter får økt tilgang på lån og dermed likviditet.

Gjenoppretting av Statens obligasjonsfond

Det er foreslått å gjenopprette Statens obligasjonsfond. Det vil bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet, der de største bedriftene i all hovedsak låner penger. Det foreslås at fondet får en ramme på inntil 50 milliarder kroner. Fondet skal administreres av Folketrygdfondet.

PERMITTERING, SYKEPENGER OG OMSORGSPENGER

Alle forslagene er midlertidige ordninger inntil videre. Det er foreslått at de trer i kraft umiddelbart og utbetalinger skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Permittering

  • Redusert arbeidsgiverperiode fra 15 til to dager ved permittering, samt fjerning av ventedagene
  • Sikring av full lønn for arbeidstakere (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav Staten dekker fra dag 3 til 20. Arbeidsgiver dekker dag 1 og 2.
  • Det er innført en en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G. Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G
  • Innføring av en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen.

Sykepenger

  • Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra dag 3 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler..

Omsorgspenger

  • Dobling av ordningen med omsorgspenger.
  • Reduksjon av arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger til 3 dager.
  • Innføring av en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

  • Innføring av en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff.